Bauting på langs!

Vi befinner oss for tiden på en flott gard, Fossbakken ca 1,5 mil fra Tynset hos Runa og Arne med barna. Idun og meg har rett å slett hatt flaks i uflaksen. I går hadde vi litt av en dag! Det har vert unormalt mildt i været de siste dagene, noe som har ført til våt nedbør og klabbeføre. Var en smule seigt å gå med betongklosser under skia, så tok de like godt av oss og traska avgårde i skiløypene. Ble litt bom orientering og store bekkedaler vi ikke klarte forutse på kartet, så litt ekstra kilometer for å si det slik.Rimeleig gjennomslagsføre i skogen kontra høyfjellet. Det begynte å bli leir tid, og midt oppe i det hele røyk bindingen til Idun. All uhell kom ramlende ned på oss på en dag, det ble jo bare komisk.

Så da var det bare å komme seg ned til veien, heldigvis er vi i et terreng det ikke er så langt fra folk. Med Idun å pulkene hengende etter meg kom vi oss ned til veien. Her banka vi på døra til Runa og Arne som tok i mot oss med åpne armer. Han Arne kjørte oss ned til Tynset på Sport 1, der vi fikk god hjelp av ski- eksperten Rune. Han tok i mot skia til Idun og fikk skifta binding ,og mine ski. Viste seg at bindingene på begge para har fått seg noen reale trøkker så alt må skiftes ut. Ikke rart med tanke på hvordan vi reier med dem til tider..Skia mina har fått et såkalt tretthetsbrudd, Rune ringte til Åsnes og fiksa nye ski som forhåpentligvis kommer til i morgen (torsdag). Vi som satt rundt bålet her en dag å skrøt så av at det har gått så bra med alt utstyr og liknende, slike ting må en ikke nevne. Så fikk vi tilbudet om å få være her til torsdagen, fantastisk! I går fikk vi hjemmelaget betasuppe med flatbrød (nam!), dusj og ei god seng. Tusen takk for gjestfriheten, det er slike som dere som setter spor i våre minner fra turen!

Turen fra Otta til Fossbakken har bytt oss på mange opplevelser og utfordringer. Første utfordring var å få haiket pulkene våre opp fra Otta til Mysusæter, vi måtte krype til korset og spandere en taxi på dem. Turen gjennom Rondane bydde på flotte omgivelser i mye vindt. Idun sine briller ble bokstavelig talt blåst av hue. Tydelig at det blåser mye oppe der, et var utrolig lite snø på noen partier, måtte bære pulkene.

I Folldal var det mange trivelige personer. Vi likte oss kjempe godt her. Fikk god hjelp på den lokale sportsforretningen og ein trivelige kar som stoppa opp og slo av en prat, om veivalget videre. Det var lurest å følge Femundenløpets trassè som gikk langs elva. Her gikk vi å drømte om hvor fantastisk det ville vert å få kjørt hundespann en gang. Helt lydløs kom det plutselig et spann forbi. Det var han Kjell Brennodden som var ute å trente til Finnmarksløpet og var på vei hjem etter en 12 mils lørdagstur. En trivelig kar, tilbydde oss skyss med spannet både oss og pulkene. Det var en magisk opplevelse som vi aldri kommer til å glemme, tusen takk!